Om meg: Eli Landaas

Alene, men ikke ensom..

Jeg ble enke for omtrent 3 år tilbake. Et durabelt sjokk å miste min beste venn og ektemann … brått. Ikke minst: Bli alene for første gang i mitt liv.

Jeg er ikke på noen måte ensom. Har alltid noen jeg kan ringe til, ta en kopp kaffes sammen med et eller annet sted i byen.

Men jeg savner en hånd å holde i. En armkrok å krype inn i. Det er borte. Det å være i duo hele tiden. Nå sitter det fremmede på flysetet ved siden av meg.

Imidlertid ønsker jeg ikke å bo andre steder enn hos meg selv.

Har noe med min identitet å gjøre. Mitt valg.

Men jeg har en nabo som i løpet av 10 år, har mistet to ektemenn og nettopp inngått sitt 3. ekteskap. Hun sa det slik: – Jeg kan ikke bo alene. Sånn er det for meg.

—-

Jeg reiser en del. Pendler mellom Norge, Frankrike og Sveits.

På jakt etter tiden, tid for meg selv

Nå vil jeg være alene. Jeg vil ha tiden for meg selv, de årene jeg har igjen. Til å skrive ..

Jeg bare må skrive … Noen av mine lykkeligste timer har jeg tilbrakt foran – PC’en. Hodet mitt er fullt av historier som vil ned på papiret. De fleste er jeg redd, forblir ufødte.

Som sagt; jeg bare må skrive … det er det jeg vil beskjeftige meg med fremover.

Blogging er også skriving. “Bloggeren Harriet er en av mine beste venninner”. Hun gjør ting jeg aldri ville ha våget.

—————

harriet@enkene.no